Når vi blir kristne vil Gud sette i oss et nytt sensitivt hjerte, og han gir oss en ny ånd i vårt indre. Han ønsker at frukten av dette hjertet og ånden er at vi lever det livet som er godt, i Guds øyne. Vi vil da virkelig anerkjenne at Han er vår Gud og Far. Og vi vil sette Ham på førsteplass i livene våre, slik at vi står støtt, når alle mulige andre krefter drar i oss.

Når vi overgir oss til Gud, og lar Han virkelig være vår Gud og Far, da vil vår nye ånd og hjerte lede oss, slik at vi lever etter Hans vilje i alle ting.

Ha en fin dag!

Salig er du når Ånden griper ditt hjerte, og du kjenner mismodighet, fordi lidelsen og prisen du betaler er så uendelige mye mindre enn dine søsken i Kina. For i Kristus er vi ett. Så piskeslag mot deres rygger, rammer også våre rygger, i ånden.

Deres heder er så mye større enn vår. For de står rakrygget, selv midt oppe i en håpløs pris å betale. Så kjære Far, ikke la noe av deres lønn, holdes borte fra dem. Gjør dem stadig rikere i åndelig framskritt og gaver.

Amen.

I bildet flyr det en engel over Norges fjorder og daler. Dette er en spesiell engel. Foran der engelen flyr ligger det mørke og støvskyer som av aske. Der dette mørket ligger over landskapet, råde negativitet med angst, frykt og ufred. For Guds barn fører mørket til større loviskhet og splid. Og det er tyngre å få gjennombrudd i både innhøsting, intimitet med Herren og den overnaturlig dimensjonen.

Men der engelen flyr, er det en linje som strekker seg ut til begge sidene. I linjen omdannes mørket til lys og askestøv til gullstøv. Hele atmosfæren endres og Guds velsignelse regner ned i form av gullstøvet. I den nye atmosfæren kommer gjennombrudd, nærhet til Herren og tegn og mirakler. Atmosfæren åpner nye muligheter, som vi kan innta.

Eg elskar når du kjem inn i min nærleik.

Eg har så mykje kjærleik som eg vil gi deg, så mykje omsorg som eg vil vise deg, som eg vil omslutte deg med, så mykje lys som eg vil lyse opp kvardagen din med, så mykje varme som du skal få kjenne. Eg lengtar etter at du skal kome inn i min nærleik, så eg kan få gi deg av det som hjarta mitt er fullt av.

Det ligg rikdomar og ventar på deg, skattar som er skjult i mørke, som du ikkje ser fordi du ikkje tar deg tid til å stoppe. Eg kan ikkje få gitt deg alle disse kjærleiksgåvene mine når du berre spring av garde, alltid i din eigen travle kvardag, alltid på farten mot nye aktivitetar, mot nye oppgåver. Å, barnet mitt, hjarta mitt syrgjer over at eg ikkje kan få gitt deg av min varme, av min kjærleik, av min nærleik.

Eg står her med utretta armar mot deg, barnet mitt, men du ser meg ikkje, du høyrer meg ikkje, du kjenner meg ikkje, for du spring berre vidare i di eiga travle verd, i dine eigne tankar, i dine eigne oppgåver.

Å, barnet mitt, om du ville stoppe opp og komme inn i min nærleik, så eg kunne fylle deg med det levande vatnet. Med det evige livet.

Å, om du ville komme inn i min nærleik så eg kunne røre ved deg på ein slik måte at du aldri blir den same igjen. Mitt barn som eg elskar.

Mitt barn som eg elskar. Mitt barn som eg elskar.

Dette bokskapet fikk Helga Åkre Nøkland ein natt i vinter og skreiv det ned. Har fått lov til å dele det med dere her på Fars Hus.

Fra det ene minuttet til det andre velger vi hvilke kilder vi vil øse ut av. Våre handlinger og tanker er som øsekar, som henter opp fra den ene eller den andre kilden.

Dette har ikke noe å gjøre med frelse, utvelgelse til tjeneste eller salvelse å gjøre. Alle kristne har begge disse kildene tilgjengelige. Alle kristne drikker i løpet av dagen fra både den ene og den andre kilden. Og de kildene vi drikker av, styrer våre handlinger.

Så spørsmålet er ikke om vi drikker fra det ene eller det andre, men hvor mye vi drikker. For når vi drikker mye av en kilde, og mindre av den andre, vil vi få klare frukter av den kilden.

Når vi, som kristne, drikker mye av vår naturs kilde, får vi frukter som ikke er i samsvar med vår Fars ønske for våre liv:

Derimot når våre handlinger og tanker er etter Guds vilje, øser vi av Åndens kilde. Paulus utfordrer oss til å drikke dypt av Ånden.

Gjør vi det, så har vi løfter om god frukt i våre liv.

Hvorfor skal vi være så “åndelige”? Det ene er selvsagt for vår egen skyld. Å drikke for mye av kjødets kilde er ødeleggene og farlig for en kristen. Men en annen viktig grunn er det oppdrag vi er satt til her på jorden:

Det er ikke bare for vår egen skyld vi trenger å drikke av Åndens kilde. Det er også for vår familie, venner, naboer og arbeidskollegaers skyld. Mennesker rundt oss trenger at vi har noe å gi. Gud ønsker vi skal være lys for dem. Og det kan vi bare være, dersom vi stadig drikker av den gode kilden.

Da jeg ble kalt til å bygge Fars Hus for fjorten måneder siden ba jeg Gud gjøre som med Salomo: Skaffe til veie tegningene, menneskene og ressursene. Kallet virket uendelig stort, og jeg kjente meg uendelig liten. Jeg opplevde at Gud lovte å gi meg disse tingene, mot at jeg brukte tiden min på å bli bedre kjent med Ham.

Det siste året har jeg stort sett vært i undervisning, lovsang og bønn. Fra å stå i realiseringen av ulike prosjekter – i stor grad i egen kraft – til å skulle gjøre meg helt og holdent avhengig av en Gud jeg ikke ser, var et stort skritt. Hadde det ikke vært for opplevelsen av realiteten i skriftstedet under ville det aldri gått:

Gud salvet meg med en enorm fred, totalt ulik enhver tidligere opplevelse av fred. For en gründer som meg var det nærmest utenkelig å skulle overlate kontrollen til noen andre. Men Far hadde tydeligvis en annen plan.

I dag ser vi gjennom Fars Hus den spede begynnelsen på realiseringen av det kallet Gud gav. Han har gitt meg menneskene og tegningene som Han lovet. Han har forsørget familien min når økonomien har gått på tryne. Han har brakt nære relasjoner sammen i enhet på tross av uenighet. Og Han har pusset på vitnesbyrdet vårt i møte med mennesker som trenger en oppmuntring. Alt til Hans ære.

Opplevelsen av å komme til kort var i møte med et løfte i Salmene:

Dette er fremdeles langt fra en realitet i mitt liv. Gud har lovet, og løftet står fast. Men min opplevelse av hverdagen er fjern fra Guds løfte. Og i all min lengsel etter å se fullbyrdelsen av Fars suverene plan – og i all min selvmedlidenhet over mitt eget “offer” for Ham – svarte Han med å lede meg til videoen under. I all min tilkortkommenhet har han ofret alt for at jeg skulle få komme frem for Ham. Det handler ikke om hvem jeg er i meg selv, men om hvem jeg får lov til å være i Ham. Og i Ham har jeg alt, uansett om jeg i en stakket stund klarer å se det eller ikke. Mitt “offer” for ham virket pluteslig uendelig lite i møte med hva Han har ofret for meg.

Vil legge inn en liten advarsel om potensielt sterk følelsesmessig reaksjon – hvis du er som meg

Vær velsignet og elsket, kjære venn!

Kvinnen avfeide det hele, og sa at hun hadde prøvd å be. Hun mente at det ikke fungerte. Og hun er nok ikke alene om å oppleve ting på den måten. Men spørsmålet er hvorfor hun sluttet å be. Og hvorfor hun sluttet å stole på Gud.

Vi kan nemlig slå fast at Gud ikke er en magisk automat, hvor man bare trykker på noen knapper, så kommer det ut alt man ønsker seg, umiddelbart. Av åpenbare grunner så kan det heller ikke være slik.

Barriere

Noen ganger kommer resultatene med en gang. Men ofte så er det også en viss barriere, før ting kommer igjennom. I noen vitnesbyrd hører man om mennesker som står i utholden bønn for ting over kanskje flere ti-år, før de får resultater.

Den mest åpenbare grunnen til denne barrieren finner vi i bønnen Fader vår:

Himmelriket eksisterer ikke på jorden i hele sin fylde. For hadde den det ville bønnen vært meningsløs: “La ditt rike komme”. Man ber ikke om at noe som allerede er her, skal komme. Så vi kan slå fast at ikke alt som skjer på jorden er etter Guds vilje. Og Gud vil at vi skal be om at Hans rike skal komme. Hvorfor er det slik?

Gud innsatte mennesket til å råde på jorden. Han gav oss i oppgave å forvalte alt som er her. Det er med andre ord vi som bestemmer, i en periode. Så når Gud sier at vi må be: “la ditt rike komme”, er det fordi det er opp til oss å bringe Hans vilje nærmere oss.

Ikke allmakt?

Betyr det at Gud ikke er allmektig? Jo, men han har satt bort driften av jorden sin. Gud eier jorden. Vi er forvaltere og leieboere i en periode. En dag vil Han kreve regnskap for forvaltningen vår. Han vil ta tilbake det som er Hans.

Men inntil det skjer, så er det altså opp til oss hvor mye vi vil ha av Gud i livene våres. Å bringe Gud inn livet handler om mer enn å be noen tilfeldige bønner. Det handler om dedikasjon, oppbygging av tillit og å endre hele fundamentet vårt. Det er en livslang prosess, hvor vi over tid kan komme veldig nærme Himmelriket. Men vi kan i dette livet, ikke leve i hele Himmelens fylde, hele tiden og alltid.

Noen ganger er forskjellen på en bønn som blir oppfylt eller ikke, litt tid i tillit.

Fra wikipedia: Betaversjon er et stadium i utviklingen av et dataprogram. Betaversjoner kommer etter eventuelle alphaversjoner, men før såkalte release candidates (utgivbar kandidat). Om stadiene bare er for intern testing eller for alle som måtte ønske det, er opp til utvikleren. Poenget med å navngi et stadium i utviklingen er å teste programvaren for å finne bugs.

Vi jobber kontinuerlig med både feiltesting, design, videreutvikling og publisering av nytt innhold og funksjonalitet. I den fasen vi er i nå er vi takknemlige for alle innspill og tilbakemeldinger vi får fra dere.

Vi ber om at Gud må velsigne dere, bevare dere, utfordre dere og utruste dere. I Jesu Kristi navn.

Du kan nå selv velge å sende dine statusmeldinger fra Fars Hus til din Twitterkonto. Vi har plassert en liten avmerkingsboks under statusfeltet, som gjør at meldingen blir publisert på Twitter samtidig som her på Fars Hus.

Hvis du vil fungerer det også andre veien. Dine meldinger på Twitter kan legges inn på Fars Hus. I praksis betyr det at du kan oppdatere din Fars Hus status via mobiltelefonen. Det finnes nemlig mange klienter for Twitter til mobilen (Jeg bruker selv Echofon).

Første gang du bruker tjenesten må du gi Fars Hus tillatelse til å sende meldinger til Twitter. Dette er trygt. Din innloggingsinformasjon til Twitter er ikke innom vår side i det hele tatt. Vi lagrer IKKE ditt passord hos oss. Dette er en mekanisme som er støttet av Twitter.

Du finner feltet for statusmeldinger på aktivitetssiden. Har du ikke konto på Fars Hus? Da bør du registrere deg.

Vi håper etterhvert å gjøre det samme for Facebook. Da vil du ikke ha noen unnskyldning lengre for å ikke bruke Fars Hus som din hovedside.

Hei venner!

Rommet ligger her og er et greit sted å begynne for de av dere som ønsker deres egen blogg/hjemmeside under Fars Hus. Rommmet er lukket for at ikke all verden skal ha tilgang, dere må derfor forespørre medlemsskap ved å klikke på knappen til venstre i rommet.

Vær velsignet og elsket!